Film: Anmelderne jubler over Kon-Tiki 65 år etter..

HOLLYWOODSK: Kon-Tiki-filmen er glitrende vellagd. I dag, 10.januar 2013, ble den nominet til Oscar for beste fremmedspråklige film.. (Foto: Nordisk Film)

Kon-Tiki-filmen er glitrende vellagd, men hvem var Thor Heyerdahl?

Vi har ham ikke ennå..?

Film: Kon-Tiki (No.)
Regi: Joachim Rønneberg og Espen Sandberg
Med Pål Sverre Hagen, Agnes Kittelsen, Anders Baasmo Christiansen, Gustaf Skarsgård, Odd Magnus Williamson, Tobias Santelmann, Jacob Oftebro

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Blendende briljant. Hemningsløst hollywoodsk. Et betydelig internasjonalt potensiale, skrev anmelderne i begeistringens rus etter premieren på Kon-Tiki-filmen på filmfestivalen i Haugesund i august. Vi slutter oss til det aller meste av de panegyriske formuleringene om denne aller dyreste av alle norske filmer (men fortsatt billig etter Hollywood-mål..). 
Men etter selv å ha sett den, og med anmeldernes ord i bakhodet, er det mest slående hvor lite anmelderne har fått ut av Thor Heyerdahl-figuren, slik Pål Sverre Hagen fremstiller ham.
Vi kjenner Thor Heyerdahl som en nøktern forteller av troverdige fortellinger om fantastiske nesten-vitenskapelige reiser under alle himmelstrøk, og sterkt omstridt i det faget der han mente han hadde mest å melde, nemlig arkeologien. 
En nøktern og rasjonell person, arrogant og selvhevdende, javel, påståelig også, men ikke en fantast.

DEN GANG: Kon-Tiki for 65 år siden, men kolorert siden den gang.. (Foto: Kon-Tiki-museet)
Etter å ha sett Pål Sverre Hagens versjon er vi ikke så sikker lenger. Hagens skulende og humørsyke spillestil gir et inntrykk av en ikke alltid helt frisk person, og det står jo i skrikende kontrast til vårt bilde av det nasjonale ikonet, tidenes mest og best kjente nordmann — ja, nå i våre dager riktignok i rekka etter Ole Gunnar Solskjær. 
Pål Sverre Hagen ligner forbløffende på rollefiguren Thor Heyerdahl. Men det er før han begynner å agere. Hans til tider tungt depressive utstråling bringer oss i villrede.  
Sønnen, Thor jr., har selv bekreftet filmens versjon. Så da så.. Men han er også sterkt inhabil.
Vi er i den heldige situasjon å være i besittelse av Thor Heyerdahls bok fra 1954 om Kon-Tiki-ekspedisjonen. Den er i lange passasjer svært lesverdig, ikke minst er sekvensen fra den lange reisen over havet, de drøyt hundre dagene, på en måte mer spennende enn filmens sterkt action-inspirerte beretning. 
I filmen er denne delen av beretningen unnagjort så snart de mest dramtiske poengene, som haidreping og uvær osv. er uttømt. Denne følelsen av den uendelig lange reisen på det uendelige havet, som Heyerdahl beskriver i boka, har man ikke hatt tid til. I filmen er det uvær i én eneste sekvens som varer i kanskje et par minutter. Det er jo veldig lenge i en Hollywood-film. Resten av tiden er det nærmest havblikk..
Et talende eksempel er historien om hvordan de fanget hai. I filmen kryper krigshelten Knut Haugland ut på flåtesiden og griper en svær hai med bare nevene, og så får de sammen dyret inn på flåten ved hjelp av en spinkel krok. I boka forteller Heyerdahl i lange, svært velskrevne passasjer, ja, nesten poetisk, om hvor sinnssvakt vanskelig det var å få tak i disse dyrene. Men det ender da i all rettferdighets navn også i boka med at den fanges med nevene. Men altså ikke uten mye forarbeid.
Vårt poeng i denne sammenheng er at Heyerdahl er mer av en forteller, en forfatter, enn vitenskapsmann. Og som forfatter mer irrasjonell enn det har sett ut for. 
Kon-Tiki-filmen gir oss en annen versjon enn Thor Heyerdahls autoriserte. I alle Heyerdahls bragder er det hovedpersonen selv som har hatt definisjons-monopolet. Den nye Kon-Tiki-filmen er eventyr-versjonen av Thor Heyerdahls nøkterne og autoriserte, men tross alt, — også en slags eventyr-versjon, fra 1947.

PS.: Thor Heyerdahls postkort-virksomhet, der han stiller seg opp til fotografering for kona Liv med kortvokste og palmekledte polynesere, har vært kritisert i enkelte aviser de siste dagene. Det kritikerne ikke skriver er at det fremgår klart i filmen at publikum rundt dette opptrinnet på stranda i Polynesia er påkledt med normale "europeiske" klær. Det er altså ikke filmindustrien som stigmatiserer folkegrupper, slik Vibeke Løkkeberg synes å mene i Aftenposten, men Heyerdahl-ekteparets egne private eksotisme som eventuelt rammes av kritikken. 
_bb/


Dette skrev anmelderne:


— En ny, norsk nasjonalfilm..!,
skriver VG..

Nesten blendende briljant, skriver Aftenposten. Herlig og hemningsløst hollywoodsk, skriver Dagbladet. En film med et betydelig internasjonalt potensiale, mener VG..

Kon-Tiki er et glossy, havblått og ganske intenst guttedrama med skumle haier og smittsom eventyrlyst, skriver Dagbladets filmanmelder Mikael Godø om den nye norske storfilmen, av Max Manus-duoen Joachim Rønneberg og Espen Sandberg, som har premiere til uka og ble vist på filmfestivalen i Haugesund i går. Under tittelen Kammerspill på åpent hav skriver anmelderen at Kon-Tiki er Hollywood på norsk og det er lite trolig at Norges dyreste film vil synke på kino.


— Kon-Tiki anno 2012 er herlig og hemningsløst hollywoodsk. Et mektig lydbilde ledsager hai, storm og andre farer som har overtatt den rollen tyskerne spilte i Max Manus: fra gutta på skauen til gutta på havet, skriver Dagbladet, som imidlertid ikke er overbevist om hovedrolleinnehaver Pål Sverre Valheim Hagens innsats.
— Jeg klarer ikke helt å avgjøre om han blir det ikonet Heyerdahl bør være i en storfilm som Rønning/Sandberg har laget. Han er en målbevisst lederskikkelse og spenningene ombord kommer til syne, men det er jo ikke slik at vi har et mytteri i vente, skriver Dagbladet, som gir en femmer til den nye norske storfilmen..

BLENDENDE: Kon-Tiki er en generøs visuell fest, nesten blendende briljant, skriver Aftenpostens Per Haddal, som ikke har noen terning å kaste. Her er Liv og Thor Heyerdahl i Pål Sverre Valheim Hagen og Agnes Kittelsens skikkelser — i Sydhavsparadiset.. (Foto: Filmweb)

Kon-Tiki innfrir forventningene — og gir en god del ekstra. Dette blir en ny norsk nasjonalfilm, skriver VGs anmelder Jon Selås, som også gir en femmer, og som varsler om at køene for å se filmen når den får premiere til uka blir lang..
— I tillegg vil jeg anta at filmen vil ha et betydelig internasjonalt potensiale; Kon-Tiki er simpelthen glimrende storytelling på et lettfattelig, internasjonalt filmspråk, skriver Selås, som mener hovedrolle-innehaver Valheim Hagen beveger seg med en ungdommelig — og ikke alltid like velbegrunnet — selvbevissthet med en Larvik-engelsk og geberder nifst nær Heyerdahl selv..
Aftenpostens veteran-anmelder Per Haddal skriver at seilasen kunne blitt lang og ensartet. Men Kon-Tiki er en generøs visuell fest, nesten blendende briljant.
— Rønning/Sandberg orkestrerer som det skulle være en David Lean-film, for eksempel Lawrence of Arabia. Havet erstatter ørkenen. Tross havet går ikke eposet i dybden, men desto mer i bredden, genreriktig nok, skriver Haddal, og tilføyer:
— Hagens Heyerdahl er ikke gåtefull som Leans Lawrence of Arabia, for her går aldri ras i sinnet. Han er en småkarismatisk ener som vil være normal nordmann — i særklasse, skriver Aftenpostens anmelder.

_bb/

Finn mer under KULTUR