VANSTYRE: Fjorårets oppsetning av Flaggermusen, var svært lite oppsiktsvekkende, bortsett fra sløsing med penger, mener Henning Høholt.. (Foto: Erik Berg)
Fem år siden operaen ble åpnet
tøren må gå,
mener opera-
kritiker..
KRITIKER: Henning Høholt, redaktør i Kultur-kompasset.no.
Operaen er blitt Norges største grendehus, mener opera-, ballett- og musikk-kritikeren Henning Høholt i en kronikk i Aftenposten denne uka, der han ramser opp ni grunner til hvorfor han mener operaen i Bjørvika har mislykkes.
MÅ GÅ: Feilen med opera-huset kommer fra toppen. Operadirektør Tom Remlov (bildet) bør ikke få forlenget sitt åremål, mener Henning Høholt..
Kronikken, som er skrevet i forbindelse med at det i dag, fredag 12.mai, er fem år siden operaen i Bjørvika ble åpnet, har tidligere vært trykket på kulturnett-stedet Kulturkompasset, der Henning Høholt er sjefredaktør.
Høholt mener man nå har sjansen til å rette opp situasjonen, med ansettelse av ny operasjef, og et spørsmål om den øverste sjefen, Tom Remlov, skal få forlenget sitt åremål. Det bør han ikke få, mener Henning Høholt.
— Operaen har hatt en historisk sjanse til å presentere opera og ballett for det norske folk, ikke venne det av med å gå i operaen på grunn av manglende forestillinger, mener Høholt.
Punkt én i hans argumentasjonsrekke er at operaen har hatt for få forestillinger. Operaen har hittil ikke hatt flere forestillinger på hovedscenen enn det de hadde på Youngstorget, mener han. Det var ikke dette Stortinget ble forespeilet da de i 1999 vedtok å bygge et nytt operahus, skriver Henning Høholt. Høsten 2012 hadde operaen to — 2 — produksjoner på hovedscenen, Butterfly og Flaggermusen. Ingen operahus i Europa har så få forestillinger, mener Høholt.
Han peker på under punkt 2 om Kunstnerisk Stagnasjon, at de forestillingene som har vært av interesse, som Tannhäuser, Lulu, Jorden rundt og sist, men ikke minst, Don Carlos, som var en coproduksjon med Covent Garden og The Met, alle var planlagt av den tidligere ledelsen. De andre produksjonene har vært helt på det jevne, mener Høholt.
Under punkt 3, Økonomisk Vanstyre, peker Høholt på fjorårets oppsetning av Flaggermusen, en forestilling som var svært lite oppsiktsvekkende, bortsett fra sløsing med penger, mens den gamle, klassike var fullt brukbar, og bedre!
— Samtidig kunne balletten ha spilt i hvert fall ti ekstra foestillinger av den populære Nøtteknekkeren, og tjent penger. I stedet inviterer Nasjonalballetten et gjestekompani, NDT, som koster institusjonen atskillig hundre tusener.
Henning Høholt skriver at operaen er blitt Norges største grendehus:
— Det var ikke meningen. For hvert utleie må forestillinger strykes, skriver Høholt, som også tar fatt i poenget med at operaen ikke har plass til å feire to av de største i operaens historie, — Verdi og Wagner. Hvordan er det overhode mulig i et operahus?, spør Henning Høholt.
Henning Høholt går gjennom navnene på en lang rekke verdensstjerner, som Pavarotti, Domingo, Giacomini, Terfel og Bartoli som de siste årene på Youngstorget og det første året i Bjørvika besøkte operaen. Det første året var et festspill av høydepunkter. Så forsvant de meste, ikke minst antall forestillinger, skriver han.
— Hvorfor spiller man ikke repriser av Carmen og Don Carlo? — sistnevnte spilte nærmere en million kroner pr. kveld!
— Det verste er at gamle Tryllefløyten og Tosca, noe som operaen burde leve av i årevis, er forsunnet. På Youngstorget varte Boheme i 40 år,, Tryllefløyten og Tosca i 25 år.
Henning Høholt er ikke i tvil om hva som er feilen i operahuset i Bjørvika. Det finner vi under punkt 7: Topptung administrasjon.
— I ledergruppen er de kunstnerisk ansatte i mindretall. Markedssjefen er sidestilt operasjefen.. Som i teatrene og de fleste operahusene må toppsjefen være ansatt på kunstneriske premisser. Direktøren ved norsk teatre er underlagt teatersjefen. Budsjett og økonomi er støttefunksjoner i et teater, ikke et mål i seg selv, skriver Henning Høholt.
Interessant å se at Tom Remlov ikke fikk et nytt åremål som administrerende direktør på Operaen, Det hjelper å rope varsko i blant. Men det er sørgelig at det er nødvendig. Dette burde Operastyret ha sett selv.
SvarSlett